Arkitekt MNAL - hva er det?

“Arkitekt” er ikke en beskyttet tittel, så dette har man lov å kalle seg selv helt uten utdanning. Ser du derimot betegnelsen “arkitekt MNAL” (Medlem i Norske Arkitekters Landsforbund), vet du at vedkommende har godkjent arkitektutdanning, siden dette er et krav for å kunne bli medlem.

Hvorfor bruke arkitekt?

Helhetlig planlegging

Arkitektutdanningen er den eneste i Norge som omhandler helhetlig planlegging av bygg, med hovedvekt på hvordan gjøre dem gode å oppholde seg i og rundt, og funksjonelle i bruk. Dette skiller den fra byggrettede ingeniørutdanninger, som spesialiserer seg på viktige enkeltområder som for eksempel konstruksjon, ventilasjon og brann. For å kunne planlegge godt, og redusere risikoen for omprosjektering, må en arkitekt ha innsikt i disse fagområdene, selv om ingeniørene og håndverkerne er spesialistene.

Utdanning og fagkunnskap

En stor del av utdanningen går med til å utvikle alt fra små boliger til store, komplekse bygg og byplaner. Prosjektene må jevnlig presenteres for medstudenter, lærere og sensorer, som igjen veileder og kritiserer. Med andre ord har en utdannet arkitekt brukt minst 5 år på å bli faglig utfordret, prøve og feile før hen begynner å jobbe med reelle prosjekter.

Situasjonsbestemte og gjennomtenkte løsninger

Gjennom utdanningen blir vi utfordret på å starte hver oppgave med et mest mulig åpent sinn, og argumentere godt for valgene vi tar. Grunnen til det er at prosjektene skal være faglig fundert og formet ut av stedet de skal bygges på, fremfor å være basert på trender og forutinntatthet.

Til forskjell fra mange andre produkter vi omgir oss med, har en bolig som bygges i dag en forventet levetid på ca. 50 år. I tillegg er den en del av våre felles omgivelser, som vi alle vil bli “utsatt for” enten vi vil eller ikke. Derfor er det viktig at vi gjør det vi kan for at byggene våre skal stå seg godt ikke bare i dag, men også i mange år fremover.

Er arkitekttegnet dyrere enn ferdighus?

Velger du å bruke arkitekt fra start vil du antagelig måtte investere mer før byggestart enn om du velger noe som er ferdig- eller “hurtigprosjektert”. Min påstand er at totalprisen ikke behøver å bli høyere.

La oss si at du velger et ferdighus, som per definisjon ikke er tilpasset noen spesifikk tomt, eller noe som ikke er godt tilpasset. En konsekvens av dette kan for eksempel være at man behøver unødvendig store støttemurer for å fange opp terrengforskjeller og få til en god hage. Slike tiltak kommer gjerne på toppen av avtalt pris, og er ofte også estetisk uheldige.

Bruker du arkitekt fra start vil risikoen for denne typen “brannslukking” reduseres. Du skal heller ikke se bort ifra at honoraret til arkitekten kan være langt lavere enn kostnaden for det ekstra anleggsarbeidet og andre endringer som må gjøres i ettertid.

Et annet moment er areal. Kvadrat koster - både i kroner (gjennomsnittlig byggepris lå i 2023 på ca. 33.000,- pr. kvadratmeter), ressursbruk og vedlikehold. Det å bruke tid på å lage en god plan, som blant annet innebærer å minimere transportareal og å lage rom i passe størrelser, er et viktig grep for å unngå unødvendige kostnader.

I tillegg kommer faktorene som vanskelig lar seg tallfeste; hvor mye er det verdt å unngå løsninger som vil irritere deg gjennom alle årene du bor i huset? Med en bolig spesielt tilpasset din tomt og dine behov, hvor du er involvert i planleggingen fra start, er sjansen mindre for at det skal skje.

Hvorfor bruke arkitekt når ferdighus kan tilpasses?

Flere har kommet til meg med tegninger av hus de liker, med spørsmål om jeg kan tilpasse disse til deres tomt og ønsker. Disse tegningene kan absolutt være nyttige for å forstå hva kunden ønsker seg av for eksempel antall rom og spesifikke løsninger, men min erfaring er at hvert prosjekt er såpass sammensatt, at endring av eksisterende tegninger sjelden er den beste framgangsmåten (så sant det ikke er snakk om ombygging). Dette hverken med tanke på å redusere tegners tidsbruk eller å få et best mulig resultat .

La oss si at et ferdighus har inngang eller uteområde på en ugunstig side. Hvis inngangspartiet eller terrassedøra flyttes, må antagelig også resten av planløsningen, og fasadene, omrokkeres for å få helheten til å gå opp. Da er det godt mulig man hadde kommet frem til et bedre resultat om man valgte å starte med “blanke ark”.